Historie

Forhistorien til Lyshovden Borettslag

Fra 01.01.1956 ble Fyllingsdalen en del av Bergen, og allerede i 1959 kom utbyggingen i gang i Varden-området. Tatt i betraktning at den nye bydelen var helt uten planer for regulering og den nødvendige tekniske infrastruktur, var det i sannhet en prestasjon. Det skyldtes nok i første rekke et sterkt press fra Forsvarsdepartementet for tidsnok å skaffe fram boliger for marinepersonell i   forbindelse med flytting av marinens hovedbase fra Horten til Håkonsvern.

Det tok noen år å komme videre, men ved årsskiftet 1964/65 var blant annet storanlegget på Smiberget kommet i gang. Med dette var turen kommet til Fyllingsdalens sentrale deler, som bebyggelsen for Lyshovden borettslag er en del av. Allerede i 1963 hadde BOB sikret seg det vesentligste grunnareal i Fyllingsdalen sørøstre del. Av den grunn var det naturlig at BOB kom sterkt med i reguleringsarbeidet, som ble ledet av daværende byplansjef Olav Nesse. Kommunen ønsket en sterk tomteutnyttelse da bolignøden fortsatt var stor og tilgangen på tomter begrenset. Dessuten ble det lagt stor vekt på nærhet til det planlagte bydelssenteret Oasen. Kommunens arkitekter hadde dog et sterkt ønske om å begrense byggehøyden i de nye prosjektene til tre etasjer. Dette var BoB skeptisk til siden fire-etasjers blokker ga en bedre økonomi gevinst. Hensyn til byggeøkonomien veide tungt i de dager, og ved Husbankens hjelp kom man fram til et kompromiss. I hovedsak skulle planene baseres på tre etasjer, men der terrenget og utsiktsforholdene tilsa, fikk man et tilleggslån for bygg i fire etasjer.

Da planene for bygging av Lyshovden borettslag var klare for tilbud til BoBs medlemmer, hadde vi fått en ny regjering med Helge Seip som kommunalminister. Han la opp til, og fikk vedtatt, en sterk økning av boligproduksjonen og Husbankens budsjetter. Kravet til egenkapital skulle reduseres betydelig. Kostnadene av dette var at Husbankrenten skulle økes fra 3,5 til 4,5 %. Reduksjonen av kravet til boliginnskudd ble, av Seip i pressen, angitt til kr.10.000,- for en familiebolig. Ved kunngjøringen av prosjektet ble dette lagt inn i finansieringsplanen av BoB. Desverre ble låneøkningen mindre enn medregnet, og sammen med stigende inflasjonskostnader medførte dette betydelige tillegginnskudd ved det endelige byggeoppgjør.

Også driftsmessige spørsmål var sterkt inne i planleggingen av den nye bebyggelsen i Fyllingsdalen. Med utgangspunkt i Lysverkets krav om at all ny bebyggelse skulle ha en sekundær varmekilde i tillegg til strøm, hadde BOB allerede ved planleggingen av Smiberget borettslag, lagt opp til en løsning med en felles fyrsentral SOL. En slik fyrsentral skulle besørge 1.300 boliger, og i tillegg til felles renovasjon med bossforbrenningen skulle dette dekke energibehovet i de tre borettslagene (Smiberget, Ortuvann og Lyshovden). På denne tiden var oljeprisene meget gunstige, og det ble lagt opp til at anlegget skulle kunne nytte billig nattestrøm. Med tiden har renovasjonen falt bort, men Lyshovden borettslag drar i dag god nytte av fyrsentralen SOL selv om det har vært litt utfordringer med å finne en god driftsmodell.

Rehabilitering i borettslaget

Borettslaget var i perioden 1990-92 gjennom et omfattende rehabiliteringsarbeid. Alle vinduer i leilighetene og trappehusene ble da skiftet. Altanene fikk trepanel, og levegger ble hengslet og bare et fåtall ble skiftet ut. I tillegg ble trepanelene i himlingene ved gatedørene også skiftet. På gavlveggene har det blitt bedre isolert, og på fasadene er det vindtetting bak platekledningene. Gavlveggene ble på denne tiden også kledd med teglstein i gule fargenyanser, mens fasadene er kledd med fargerike Steni-plater. Alle balkongene har fått nye brystninger i aluminium fordelt på tre forskjellige farger.

I 2009 fikk vi nye inngangspartier i glass, med automatisk låsing på klokkeslett, intercom knyttet til ringeklokkene utenfor hoveddørene. Lyset i inngang og oppgang er aktivitetsstyrt, og de slår seg på ved bevegelse i, eller rett utenfor, trappeoppgang.

 

Styreledere i Lyshovden borettslag

1. Leon J. Garmannslund f. 1919 –

??. Sverre Strømmen f. – til 11. april 2005

??. Per Ledel Sivertzen f.  – 11. april 2005 til 20.mars 2011

??. Einar F. Kaldhol f. 1980 – 20. mars 2011 til